Som små flygende insekter som har overlevd på jorden i hundrevis av millioner av år, sprer myggen seg over mange kontinenter og har tusenvis av verter. De fleste hannmygg lever av plantesaft, mens hunnmygg ektoparasitter på overflaten av andre organismer, og stikker hull på vertens hud med piercing-sugende munndeler for å suge blod. Generelt sett vil mygg som suger blod ikke ha stor innvirkning på verten, men i prosessen med å suge vil myggens spytt gi symptomer som hudutslett på verten. I tillegg er mygg bærere av mange sykdommer. Det er kjent at mange skadelige sykdommer som denguefeber, malaria, gul feber og japansk encefalitt overføres gjennom mygg.
I lys av den kontinuerlige trusselen fra mygg mot menneskers helse, spesielt i områder med relativt tilbakestående medisinske og sanitære forhold, har myggmiddel og myggkontroll blitt et av de viktige temaene for menneskelig bekymring. Det er mange metoder for å frastøte og drepe mygg foreslått på markedet, men faktisk er mange av dem folkemedisiner, og det er ikke nok vitenskapelig bevis og eksperimenter for å bevise deres effektivitet. I det daglige har myggnett, myggdrapslamper, elektriske myggsmekker, myggspiraler osv. allerede blitt billige, enkle å bruke og effektive metoder for å avvise og drepe mygg i vanlige folks hjem. Myggspiraler antennes for å frigjøre røyk på grunn av ufullstendig forbrenning for å oppnå effekten av å drepe mygg, som er uatskillelig fra den unike kjemiske sammensetningen i røyken. Interessant nok stammer denne typen stoff faktisk fra en unik type plante-pyrethrum.
Pyrethrum er en flerårig urt som tilhører Asteraceae-familien, hjemmehørende i Middelhavsregionen og finnes i Serbia. Allerede på 1800-tallet oppdaget folk at blomstene dens hadde en sterk giftig effekt på insekter, så smarte mennesker samlet blomstene av pyrethrum og tørket dem, og blandet dem med flis og krydder for å lage fumiganter. Det har også blitt den tidligste prototypen av naturlig "myggspiral". I 1885 ble pyrethrum introdusert til Japan via USA og ble dyrket lokalt. Rundt 1955 oppfant Eiichiro Ueyama (うえやま えいいいちろう), grunnleggeren av Dainippon Pyrethrum Co., Ltd. (Dainippon Pyrethrum Co., Ltd.), spiralmyggspiralen ved å bruke. Siden 1920-tallet har kjemikere vært interessert i de insektdrepende stoffene i pyrethrum og forsøkt å trekke ut og separere de kjemiske stoffene. I 1922 isolerte kjemikerne Hermann Staudinger og Leopold Ružička først et stort antall pyrethrums for å oppnå det insektdrepende aktive stoffet pyrethrin. Gjennom kjemisk nedbrytning foreslo de at pyretriner faktisk er sammensatt av to stoffer med svært like kjemiske strukturer, pyretrin I og pyretrin II. Inspirert av dette bestemte de seg for å modifisere strukturen til pyretriner for å få stoffer med sterkere insektdrepende effekter, men mislyktes mange ganger, spesielt klarte de fortsatt ikke å syntetisere den femleddede ringen i naturlige pyretriner og ringene på ringen. Årsaken til allenforgrening er at deres tidlige forskning på strukturen til pyretriner ikke var dyp nok.
Etter sunn fornuft,pyretrin, et naturlig insektmiddel avledet fra planter, burde tiltrekke seg flere forskeres oppmerksomhet, men det møtte det "kjente" syntetiske insektmiddelet DDT i 1939. I 1939 oppdaget den sveitsiske kjemikeren Paul • Paul Hermann Müller at DDT raskt kan drepe mygg, lus og planteskadedyr og har høy sikkerhet. I 1942 ble kommersialisert DDT lansert og reduserte kraftig forekomsten av infeksjonssykdommer som malaria, tyfus og kolera i siste del av andre verdenskrig. Siden den gang har DDT okkupert plantevernmiddelmarkedet, og det er relativt få studier som fokuserer på naturlige pyretriner. Det var ikke før på 1960-tallet at forskerne oppdaget at DDT var ekstremt vanskelig å bryte ned i miljøet og ville hope seg opp i dyr, noe som alvorlig forstyrret den økologiske balansen. I 1962 diskuterte den amerikanske marinbiologen Rachel Louise Carson plantevernmidler og miljøforurensning i sin bok "Silent Spring", som i stor grad vekket publikums bevissthet om økologisk og miljøvern.
Faktisk, da forskningen på DDT var veldig varm, sto et lite antall forskere i verden fortsatt fast for å utføre en mer dyptgående utforskning av pyrethriner, inkludert dens nøyaktige kjemiske struktur. Som nevnt ovenfor var de tidlige studiene av Hermann Staudinger og Leopold Ružička relativt grove, noe som var begrenset av den ufullkomne vitenskapelige teorien og eksperimentelle forhold på den tiden. Med den økende modenheten til separasjonsteknologi og analysemetoder, jobbet forskere fra hele verden sammen, og det tok tiår å endelig "korrigere" strukturen til pyretrin foreslått i 1924.
Mer dyptgående studier har vist at pyretriner faktisk er ganske komplekse blandinger. I tillegg til de viktigste komponentene i pyretrin I og pyretrin II, er det fire forbindelser med mindre innhold i kombinasjonen av ulike «fragmenter». Selv om disse forbindelsene er strukturelt forskjellige, men har insektdrepende effekt. Pyrethrin har et bredt insektdrepende spekter, kan drepe mange sanitær- og landbruks- og skogbruksskadedyr, har ingen medikamentresistens og har liten toksisitet for mennesker og andre varmblodige dyr, men på grunn av sin dårlige stabilitet mot lys er det kun egnet for innendørs bruk. Den brukes til å kontrollere mygg, fluer og kakerlakker og andre sanitære skadedyr. Det er ikke egnet for sprøyting i åkeren som plantevernmiddel.
I lys av den utmerkede insektdrepende effekten av pyretrin, prøver folk å modifisere kjernestrukturen for å oppnå bedre insektdrepende effekt. Så langt har dusinvis av pyretrinderivater blitt "modifisert" og mye brukt i kommersielle insektmidler. I tillegg har det blitt funnet at mange forbindelser i seg selv ikke har noen insekticid effekt eller har svak insekticid effekt. Når de er blandet med pyretriner, kan de forbedre den insektdrepende evnen betraktelig. Slike stoffer kalles synergister (synergister), slik som 40 mg pyretrin og 420 mg amid (N-isobutylundylenamid) blandet kan utøve mer enn 100 mg individuell pyretrin insekticid evne.
I lys av den utmerkede insektdrepende effekten av pyretrin, prøver folk å modifisere kjernestrukturen for å oppnå bedre insektdrepende effekt. Så langt har dusinvis av pyretrinderivater blitt "modifisert" og mye brukt i kommersielle insektmidler. I tillegg har det blitt funnet at mange forbindelser i seg selv ikke har noen insekticid effekt eller har svak insekticid effekt. Når de er blandet med pyretriner, kan de forbedre den insektdrepende evnen betraktelig. Slike stoffer kalles synergister (synergister), for eksempel kan 40 mg pyretrin og 420 mg amid (N-isobutylundylenamid) blandet utøve mer enn 100 mg individuell pyretrin-insekticid evne.
Salgssjef: Emily Xiao
Whatsapp/Wechat/Skype/Mobil: pluss 86-18220517932
Email:sales6@konochemical.com